• 25.08.2017 KLOKKEN 22:34 / LIFE

Blogger som skjellsord


Idéen til dette innlegget har surret i hodet mitt over lengre tid. Jeg tenkte at den beste plattformen for å slippe tankene løs, og særlig tanker angående nettopp det å blogge, måtte jo selvsagt være på en blogg. 

Siden femteklasse har jeg aktivt brukt ytringsfriheten min, den gang i stor grad ved å blogge, skjønt det ikke alltid var snakk om å drøfte samfunnsaktuelle saker, fikk jeg som regel sagt både det jeg mente, syntes og følte. Jeg skal ikke legge skjul på at dette som oftest tok form som "hot or not", "dette spiste jeg til middag i dag", samt "mobbing er teit"-innlegg. Selv om disse innleggene ikke hadde noen særlig stor nytte eller verdi for andre enn meg selv - som syntes de var riv ruskende underholdende, til den grad at jeg så meg selv som en spirende journalist - uttrykket jeg meg hvert fall. Jeg la meg ut for alle og enhver, til tider litt vulgær og umoden, men likevel engasjert. De gangene jeg tar meg selv i å tenke tilbake på min omfattende "bloggerfortid" resulterer det som oftest ikke i noe annet enn forlegenhet. Samtidig tenker jeg at det kanskje var bedre å tørre å skrive noe jeg ville bli flau over i ettertid, fordi jeg faktisk skrev noe. Jeg ga jo faen. Hva skjedde? Når ble terskelen så høy?

Jeg har utforsket flere forklaringer på nettopp det siste spørsmålet. Den ene er at jeg nå går på en svært samfunnsengasjert skole, hvor elevene bryr seg om det som skjer i nyhetsbildet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Kanskje var terskelen lavere før, da jeg ikke befant meg på en arena med mennesker hvis meninger jeg bryr meg om. I disse dager er jeg omringet av mennesker som jeg har enorm respekt for, og som jeg absolutt ikke ønsker å fremstå naiv overfor. Likevel har jeg aldri opplevd annet enn positive sanksjoner på å ytre meg fritt blant de jeg er omringet av. Kanskje er terskelen bare høyere når det kommer til det å ytre seg gjennom en blogg. Det å være blogger i Norge er vel - dessverre - kanskje ikke særlig høyt ansett? For det er nemlig slik at jeg kvier meg for å oppgi at jeg har eller har hatt en blogg, er dette bare noe jeg føler på, eller er det universelt noe man kvier seg litt for å meddele? I mitt hode er det litt kleint å ha blogg i 2017, men hva er så krise med litt kleinhet?

Det er egentlig litt trist at det er så lavt ansett å utnytte seg av en slik plattform. Likevel er det kanskje ikke så rart heller, nå som Norges bloggosfære for det meste er dominert av innlegg av typ "mine erfaringer med plastisk kirurgi"-kaliber, eller "dette spiste jeg til frokost". Selvfølgelig finnes det unntak. Det skal sant sies at enkelte norske bloggere skal hylles for deres åpenhet. 

En annen forklaring på hvorfor terskelen stadig ble høyere, er antageligvis at jeg mistet interessen når alt jeg endte opp med å skrive om var trivielle ting som sminke, mote og svært overfladiske deler av hverdagen min (som for å være ærlig ikke akkurat er pulitzermateriale). Derfor tenker jeg at jeg ønsker å skrive om ting som faktisk opptar meg, som skole og utdanning, politikk (definitivt lengre utenfor komfortsonen enn "dagens antrekk") og musikk. 

Sist men ikke minst, er det jo spørsmålet om hvorfor jeg gidder å i det hele tatt bry meg med å blogge. Svaret er at jeg egentlig ikke vet, jeg antar at det bare er noe jeg har savnet? Jeg går studiespesialiserende på videregående og er travelt opptatt med teoretiske fag, så jeg tenker at jeg bare savnet å ha noe kreativt å forholde meg til. Et utløp for hva som helst. Unødvendig? Absolutt. Men søren heller om jeg ikke skal utnytte at jeg kan prioritere det unødvendige.

snxoxo



  • 20.05.2016 KLOKKEN 18:41 / LIFE

17.05.2016 i bilder





























































© Emilie Goldhahn Oppheim / Canon EOS 600D

17. mai 2016 var en bra dag med masse fantastiske folk og god mat. Noen av disse bildene klarer faktisk å vise den gleden jeg får ha rundt meg hver dag - privilegium? Så absolutt. Det må også nevnes at vi bor på Vestlandet, en plass kjent for sin generøsitet når det kommer til nedbør, men det regnet faktisk ikke dette året. Global oppvarming er kanskje ikke tull likevel. (← På alle måter sarkastisk, global oppvarming er ingen spøk.) 

Snakkes (antageligvis ikke snart, min "bloggfortid" tatt i betraktning)



  • 12.09.2015 KLOKKEN 19:11 / LIFE

God Stemning











Gøy med selvutløser 














Skal vi danse next



Bildene sier alt.
♥♥♥



  • 08.06.2014 KLOKKEN 16:47 / LIFE

Om meg


lol kem e eg???

Les mer i arkivet » August 2017 » April 2017 » August 2016
___________________________________



18, Stavanger

Hei, jeg heter Emilie Goldhahn Oppheim, jeg går i 2vgs ved stavanger katedralskole og liker best lite selvhøytidelige mennesker, sarkasme, musikk; rock, indie, jazz, bøker; ken follett, filmer; alt av tarantino seff og fotografi; bruker canon eos 600d. Dette er deler av livet mitt i bilder og tekst.

» Les mer om meg her
___________________________________


________________________________

________________________________

KATEGORIER




________________________________

ARKIV




________________________________

________________________________

INSTAGRAM



hits